Umbria og vakre festningsbyer

I Umbria ligger middelalderbyene som perler på en snor og skuer utover det frodige landskapet

Assisi, Umbria sett nede fra dalen.
Assisi, Umbria sett nede fra dalen.

 

Umbria ligger i hjertet av Italia og vi kommer raskt i hvilepulsmodus i det vi en times tid nord for Roma kjører av motorveien inn på idylliske svingete veier med frodige vinmarker og solsikkeenger. Landskapet er bakkete og på de fleste fjelltopper ligger eldgamle festningsbyer, alle med et kirketårn som rager opp i midten. Vi leser spennende navn på skiltene, som Spoleto, Assisi, Montefalco, Trevi og Spello.

 

Landskap i Umbria.
Landskap i Umbria.

 

Vi har en times kjøring igjen til den lille byen Torgiano, litt sør for Perugia. Her har min sønn leid hus i 3 uker og vi skal være på besøk en hel uke og være sammen med barnebarn og ikke minst oppleve Umbria, Italias frodige hjerte.

Vi kunne ha kjørt motorveien nesten helt opp til Torgiano, men vi har god tid og har tatt av mot Spoleto. Derfra kjører vi Umbradalen nordover mot Montefalco. Veien fra Montefalco til Torgiano gjennom Bevagna er markert med La Strada del Agrantino, en rute som viser vei til områdets berømte vin, gode olivenolje og andre typer matvarer produsert i området. Dette er italiensk landsbygd, frodig, idyllisk og fargerik. Uansett hvilken by du stopper i her i Umbria kan du finne god mat, god vin og sjarmerende omgivelser.

Umbria er en region sentralt i Italia, nord for Roma og øst for Toscana. Umbria har ingen kystlinje, men her ligger Italias 4. største innsjø, Lago Trasimeno. Landskapet er fjell og daler og fjellkjeden Appenninene ligger øst i Umbria. Byene her har ligget i krig med hverandre i mange hundre år og mange fikk store ødeleggelser under jordskjelvet i 1997. Kriging foregår i dag på vennskapelig vis og det er vanskelig å se synlige ødeleggelser etter jordskjelvet. Tver i mot blir man imponert av hvor godt vedlikeholdt disse middelalderbyene er.

Umbria er oppkalt etter stammen Umbri som slo seg ned i området rundt år 500 f.Kr. Umbrerne lå i krig med Etruskerne og ble etter hvert drevet opp i fjellområdet Appenninene. Umbria kom etter hvert under Romersk herredømme. Dagens Umbria fikk sine grenser i 1927 og består nå av provinsene Terni og Perugia.

En uke er alt for kort tid til å bli kjent med alle de vakre festningsbyene i Umbria, men vi legger ut på tur hver morgen og det går ikke mange dager før vi begge istemmer; Vi må tilbake til Umbria. Vi må bli bedre kjent med de byene vi har besøkt og vi må besøke alle de andre vakre byene også.

 

Assisi kan ses fra lang avstand, Umbria.
Assisi kan ses fra lang avstand, Umbria.
Det sentrale torget i Assisi, Umbria.
Det sentrale torget i Assisi, Umbria.

 

Assisi:

Frans av Assisis`s bønn er vel kjent for de fleste og historien om tiggermunken som grunnla Fransiskanerordenen er vel kjent. Han ble erklært helgen allerede i 1228, bare 2 år etter sin død. Han ble født i Assisi i 1182 og det var her han grunnla sin munkeorden, fransiskanerne. Kort tid etter hans død begynte arbeidet med kirken Basilica San Francesco d`Assisi som stod ferdig i 1253. Kirken er et enormt byggverk og dominerer byens silhuett som kan sees fra de fleste steder i det sentrale Umbria. Assisi er et landemerke i Umbria og byen er et stort turistmål, men også et viktig pilgrimsmål.

Pilgrimmer og turister setter sitt preg på denne vakre byen. I de trange gatene ned mot kirken Basilica San Francesco d`Assisi ligger suvenirbutikkene tett i tett. Kirken er bygget i 2 etasjer og har vakre freskomalerier. Inngangen er storslagen og det er også kirken når du ser den nedenfra i det du kjører opp mot byen. Både kirken og andre steder i nærområdet knyttet til Frans av Assisi ble i 2000 satt på UNESCOS Verdensarvliste.

Men Assisi har mye annet å by på. Aller øverst troner middelalderborgen Rocca Maggiore. Byen har selvfølgelig mange andre vakre kirker og en fantastisk utsikt over dalen med oliventrær, vinstokker og solsikker. Midt i turistsesongen ble byen litt for masete for oss, så vi valgte å kjøre sørover til Spello for lunsj.

 

På toppen av byen Spello i Umbria.
På toppen av byen Spello i Umbria.

 

Spello:

Byen er omkranset av en flott mur og vi parkerer bilen utenfor før vi entrer gjennom en av flere byporter. Det første som slår oss er blomsterprakten. Vi finner fort ut at her konkurrerer innbyggerne om å ha de vakreste inngangspartier og trange smug er overdådig pyntet med blomster selv om solen sjelden kommer helt ned mellom husene.

Etter å ha spasert oppover i byen, som de fleste byene i Umbria ligger også Spello på en høyde, finner vi flere sjarmerende spisesteder med lokal mat og vin. Vi begynner å legge merke til at kortreist mat er viktig i Umbria, her satses det seriøst på lokale produkter. Vi bestiller og smaker gjerne på den lokale vinen. Det er siestatid og varmt så vi tar det med ro og nyter italienske delikatesser.

_MG_2288
Viadukten Ponte delle Torro, Spoleto i Umbria.

Spoleto:

Vi bruker dagene flittig på tross av rekordvarme, ikke besøk Italia midt på sommeren hvis du har problemer med varmen! Rundt 8.00 er vi i bilen og planlegger hvor vi skal ta morgenkaffen, denne dagen blir det i Spoleto. Etter å ha parkert bilen i et parkeringshus tar vi rulletrapper helt opp til toppen av byen. Spoleto har to rulletrapp systemer som sparer deg for mye klatring og man kan jo oppleve byen gående på vei ned igjen.

Vel oppe ved inngangen til borgen Rocca Albornoziana, som i dag er museum, går vi forbi og etter ca. 100 m kommer vi til et praktfullt utsiktssted med en liten is- og kaffebar. Vi nyter vår kaffe og croissant sammen med lokalbefolkningen. En gruppe pensjonister har en livlig samtale gående mens andre er dypt konsentrert med dagens kryssord.

 

Flott sted for en pause, Spoleto i Umbria.
Flott sted for en pause, Spoleto i Umbria.

 

Rundt hjørnet oppdager vi den berømte viadukten Ponte delle Torro, et imponerende byggverk over et dypt juv. Hotel Gattapone ligger like ved med majestetisk utsikt og vi tenker at her kan vi bo ved et eventuelt neste besøk.

Tilbake til museums- og borginngangen bestemmer vi oss for å gå de siste bakkene helt opp. Vi oppdaget etterpå at vi kunne tatt en heis. Rocca Albornoziana er et museum og har flotte arkeologiske samlinger og praktfulle freskomalerier rundt i den indre borggården. Spoleto har dessuten en stor musikk/opera og kunstfestival hvert år i juli og da brukes også museet som utstillingslokale for moderne kunst og konserter. Utsikten her oppe fra er imponerende og man ser både viadukten ovenfra og utover hele byen på den andre siden.

Vi tar heis ned og kommer rett til den andre rulletrappen, den er markert blå på kartet du finner på skilter flere steder i byen. Så tar vi en ny heis litt opp igjen og vi er nesten oppe ved den store katedralen, Santa Maria dell`Assunta. Også kalt Duomo di Spoleto. På grunn av festivalen er det livlig aktivitet på torget foran kirken. Her rigges til konsert på kvelden. Flere steder i byen er det utstillinger og vi velger å se en med den Colombianske skulptøren Fernando Botero, det er ham med de frodige menneskene!

Det er for tidlig for lunsj, men vi er sultne og bestemmer oss for en liten matbit, skal du nyte Italia er maten en viktig del og vi spiser gjerne lunsj 2 ganger. Per oppdager en liten delikatessebutikk, med servering, og vi bruker ikke lang tid på å bestemme oss. Det ble nydelig pate og en enkel omelett, meget velsmakende.

Vi spaserer på kryss og tvers i trange gater og bratte bakker og innimellom ender vi på et torg og det er alltid en kirke på et italiensk torg. Spoleto sjarmerte oss og imponerte oss med sin flotte infrastruktur med rullegater og heiser overalt og de har til og med et romersk amfi teater.

 

I Montefalco, Umbria ligger det største torget helt øverst i byen.
I Montefalco, Umbria ligger det største torget helt øverst i byen.

Montefalco:

Det var navnet som fanget vår interesse først. Vi kjørte nordover på motorveien nede i dalen etter å ha vært i Spoleto og så skiltet til Montefalco og lurte på hvilken av byene på de ulike toppene det kunne være? Jeg var helt sikker på at det var byen på høyre side av motorveien. Den lå på en ganske spiss topp og passet perfekt til navnet. På venstre side lå også en by på en topp, men denne var lavere og slakere så det ut til og jeg syns ikke den passet til navnet. Slik er det når man glemmer kartet og ikke kan bruke GPS`en på telefonene fordi den er tom for strøm.

Deilige potetflak i Montefalco, Umbria.
Deilige potetflak i Montefalco, Umbria.

Men vi liker overraskelser så vi tok av fra motorveien og fulgte skiltene til Montefalco. Raskt skjønte vi at byen til høyre måtte være Trevi og at vi var på vei mot den slake åsen der Montefalco ligger med sitt ganske stygge vanntårn som en dominerende del av silhuetten. Når du først kommer opp på åsen og ser den flotte bymuren er inntrykket et helt annet. Montefalco er en vakker by med lange vintradisjoner. Hvert år rundt påske er det vinfestival, Settimana Enologica, i Montefalco.

Montefalco satser stort på landbruksturisme og du kan blant annet bli med på trøffeljakt eller matlaging på en av de lokale gårdene. Innenfor murene er det flere gode restauranter og vi spiste lunsj på restauranten Il Verziere. Her danner jazzen bakgrunn for både interiør og mat, du må gå inn å se på interiøret hvis du er i nærheten. Maten var nydelig og min favoritt var nok de tynne frityrstekte potetflakene.

 

 

 

Perugia er hovedstaden i Umbria.
Perugia er hovedstaden i Umbria.

Perugia:

Perugia er Umbrias hovedstad med ca. 160.000 innbyggere og et kulturelt senter i Italia. Byens historie er eldgammel, helt tilbake til Etruskerne og byens universitet er grunnlagt allerede i 1308. Men det første som møter oss er moderne effektivitet, rulletrapper opp til byens senter. Her er det enkelt å parkere utenfor bykjernen og i forskjellige etapper blir du fraktet oppover og nesten oppe, møter det deg en overraskelse.

Perugia, Umbria.
Rocca Paolina, Perugia, Umbria.

På siste platå før du når sentrum av gamle Perugia stopper rulletrappen i en underjordisk ruinby med høye takhvelvinger og dunkel belysning. Jeg måtte slå på lommelykten på telefonen for i det hele tatt å se hvor jeg gikk da jeg beveget meg bort fra hoved traseen og inn i mørket. Først da oppdaget jeg flere moderne skulpturer plassert innimellom søylene. Stedet er en del av Rocca Paolina.

Opprinnelig var Rocca Paolina er festningsverk anlagt av pave Paolo III Farnese rundt 1540 på en av byens høyder. En hel bydel ble rasert til fordel for det nye fortet. Materialer fra både hus og kirker ble brukt til å bygge opp den nye festningen. Men innbyggerne fikk hevn mange 100 år senere, i 1848 begynte nedrivingen av det forhatte fortet. I dag er det bare noen få murer som kan ses utenfra, men du kan altså se en del av restene hvis du tar rulletrappen opp i den gamle bydelen.

Perugia er en ganske stor by med moderne butikker og et rikt kulturliv. Hvert ur i slutten av juni har de en jazzfestival. Hovedkirken er San Lorenzo katedralen.

Trevi sett fra Castello di Rosciano, Umbria.
Trevi sett fra Castello di Rosciano, Umbria.

Trevi:

Trevi ser du tydelig fra motorveien der den ligger og troner på sin fjellknaus med kirketårnet kneisende rett opp på byens høyeste punkt. Trevi er en liten by omkranset av olivenlunder og vinmarker. Vi svingte oss oppover til toppen der det var godt med parkeringsplasser på det store torget rett utenfor bymuren. Byen har bevart sitt middelalder preg og all ny bebyggelse ser ut til å være samlet helt nede i dalen. Slik kan du oppleve Trevi og innbille deg at du er tilbake til historisk tid.

Lenger opp i fjellet ligger små landsbyer og landskapet egner seg bra for fotturer. Vi kjørte videre oppover til landsbyen Coste hvor vi fant restauranten Il Poggio. Det er den som ligger innerst, lengst vekk fra hovedveien. Der lager mor Anna og datter Michela deilig tradisjonell italiensk mat med raffinert vri. Dessuten er det billig, sannsynligvis det billigste måltidet vi hadde på vår Italia reise.

Selv spiste jeg en pastarett med sopp og safran og safranen satte en ekstra god piff på retten. Per spiste en slags pure av tomat og ost til forrett. Michela fortalte at det var bestemors oppskrift, hun serverte alltid det på varme dager til arbeidsstokken på gården. Ellers spiste Per villsvin med rosmarin og enebær sammen med poteter. Perfekt avslutning med yoghurtis og frisk frukt.

Torget i Bettona, Umbria.
Torget i Bettona, Umbria.

Bettona:

På våre mange kjøreturer i Umbria hadde vi passert Bettona mange ganger og hver gang sa vi til hverandre at neste gang må vi kjøre hele veien opp til den lille middelalderbyen. Fra huset vi leide i Torgiano kunne vi også se rett opp på byen og hadde det ikke vært for elven kunne vi kanskje spasert rett opp til den. Den siste dagen bestemte vi oss for å spise lunsj i Bettona og ta en liten rundtur i byen til tross for hetebølgen.

Bettona er en vakker liten by med etruskisk opprinnelse. Bymuren går fortsatt rundt hele byen og er i god stand. Byen har også en restaurant anbefalt av Michelin guiden, men uten stjerner. Så selvfølgelig valgte vi Taverna del Giullare for lunsj. Stedet er en del av hotellet Relais La Corte di Bettona og ligger rundt 150 meter fra torget. Utsikten mot dalen er formidabel og maten kan absolutt anbefales.

 

Utsikt mot Torgiano fra vinmarkene i dalen nedenfor.
Utsikt mot Torgiano fra vinmarkene i dalen nedenfor.

Torgiano:

Byen domineres av de store vingårdene som ligger på de slake åssidene rundt byen. Torgiano var det første området i Umbria som fikk DOC merket ”kontrollert stedsbenevnelse” i 1968. Torgiano er en del av Strada dei Vini del Cantico og har et flott vinmuseum, et olivenoljemuseum og et keramikkmuseum. Byen ligger på en ås akkurat der elvene Tiber og Chiascio møtes. Dette bidrar til et mildt klima og fruktbar jord, perfekt for dyrking av vinstokker.

Midt på dagen er dette en rolig, nesten søvnig by, men torsdag morgen er det marked. Om kvelden kan det bli litt mer livlig og byen har en egen bane for fusball. Vi var heldige og fikk oppleve en fusballturnering for første gang. Fusball er basert på fotballspill på bord, men her er spillerne høyst levende og bundet fast til stenger tvers over banen slik de er i mekaniske fotballspill. Det er ganske komisk å se på, men man blir fort grepet av spillet. Her i Torgiano var det mange lag med i turneringen og både kvinner og menn, gamle som unge, deltok på samme lag. Samme kveld var det fotball biljard på torget og der har de en permanent liten bane for dette spillet. Torgiano er kanskje de sære idretters hovedsenter?

Landskapet rundt Torgiano er utrolig vakkert og det er korte avstander til de fleste byer sentralt beliggende i Umbria. Mange av vingårdene her driver med gårdsturisme og det er flere Spa anlegg. Lungarorotti er en av de største vingårdene hvor du kan være med på vinsmaking og også få et måltid mat.

Vinmuseet i Torgiano:

I 1974 åpnet vinmuseet i Torgiano. Det var vindyrkeren Giorgio Lungarotti som sammen med sin kone Maria opprettet et fond med det formål å skape et vinmuseum i Torgiano. Museet åpnet i 1974 og er fortsatt et privat museum dedikert til alt som har med vin å gjøre. Det mest imponerende, syns jeg, var den store samlingen med vinkagger i keramikk, fra alle historiske epoker. Les mer om vinmuseet i Torgiano her.

More from Bente Vold Klausen

Car Rapide er selve symbolet på Dakar

I Dakar er Car Rapide, de fargerike minibussene, den viktigste transportmåten for...
Read More

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Time limit is exhausted. Please reload the CAPTCHA.