Slaveøya Ile de Gorée

Dakars mørke historie kan du lære på Ile de Gorée samtidig som du nyter denne lille øyas frodige og idylliske atmosfære

Typisk fransk inspirert arkitektur på Ile de Gorée, Dakar Senegal.
Typisk fransk inspirert arkitektur på Ile de Gorée, Dakar Senegal.

En kort fergetur fra Senegals hovedstad Dakar ligger den lille øya Ile de Gorée. Øya er et populært utfartssted for alle som besøker Dakar og Senegal og forteller historien om slavehandelen over Atlanterhavet. Hele øya ble oppført på Unescos verdensarvliste i 1978. House of slaves er i dag et museum. Det ble bygget i 1780 årene og åpnet som museum i 1962. Turen med fergen tur/retur koster 5200 CFA per person og tar ca. 20 minutter.

Fargerik dame på fergen til Ile de Gorée, Senegal.
Fargerik dame på fergen til Ile de Gorée, Senegal.
Vakker dame på fergen til Ile de Gorée, Senegal.
Vakker dame på fergen til Ile de Gorée, Senegal.

Allerede i ventehallen til fergen, vil du garantert bli tilsnakket av vakre damer i flotte, tradisjonelle klær. De har som mål å få deg til å love å besøke nettopp deres lille butikk ute på øya. De vil overøse deg med komplimenter og være spesielt hyggelige og de fleste snakker litt engelsk. Men da nr. 3 og 4 ville ha meg til å love å besøke, sa jeg bare kanskje. Det tar de som et ja. Men de bruker jo bare en mulighet og konkurransen der ute på øya er stor, så man skjønner godt at de må være kreative og ta initiativ selv. Bente utnyttet også situasjonen og benyttet muligheten til å ta bilder av de vakre damene.

På 1500 tallet ankom portugiserne denne øya 3 km øst for Dakar. Formet nesten som en banan, 900 m lang og 300 m bred, ligger øya i innseilingen til den store havnen i Dakar. Portugiserne døpte øya Ila de Palma, palmeøya. Ganske snart fulgte Nederlenderne etter og de døpte øya til Goe-ree, god havn. Nederland kjøpte øya for noen jernspiker i 1627 og bygde 2 fort, ett i nord og ett sør på øya for å beskytte sin handel på vei til og fra Vest India. Fra da av ble Ile de Goree et lager- og handelshus for varer og slaver.

Fort D`Estrees på Ile de Gorée, Dakar Senegal.
Fort D`Estrees på Ile de Gorée, Dakar Senegal.

Det nordlige fortet, Fort D`Estrees er det første som møter deg i det fergen nærmer seg øya. Fortet er sirkelrundt og bygget mellom 1852 og 1856. I dag holder The Historical Museum of Goree til her. Den naturlige havnen på østsiden av øya er en vakker sandstrand med en molo som fergen legger til.

Det var spesielt å gå bortover moloen og opp sandstranden mot den franskinspirerte bebyggelsen. Vakker, forloren skjønnhet. Høye palmer og oker og rødbrune bygninger med innslag av varm gult preger øya. Bygningene ligger tett og vi ble overrasket over hvor bebygd denne øya er. Et yrende folkeliv består mest av ganske så pågående suvenirselgere. Ile de Gorée er kanskje Dakars største turistattraksjon, så ikke rart om mange vil tjene en slant.

Fransk arkitektur på Ile de Gorée, Dakar Senegal.
Fransk arkitektur på Ile de Gorée, Dakar Senegal.
Strandliv på Ile de Gorée, Dakar Senegal.
Strandliv på Ile de Gorée, Dakar Senegal.

Vi trakk oss unna suvenirselgerne og vandret inn i de smale gatene hvor beboerne hadde trukket ut i gaten og satt rundt et stort fat med ris, grønnsaker og fisk. Vi skrittet forsiktig rundt dem og ble møtt med smil selv om vi nesten gikk rett over lunsjbordet deres.

De vakre bygningene, pittoreske smågater uten biler og blomsterprakten ble en sterk kontrast til øyas historie med den grusomme slavehandelen. Spesielt sterkt kom dette til syne da vi besøkte slavehuset (The slave House), bygd rundt 1786. Det kostet 500 CFA per person å komme inn på slavehuset.

The door of no return, Slavehuset på Ile de Gorée, Dakar Senegal
The door of no return, Slavehuset på Ile de Gorée, Dakar Senegal.

Vi gikk gjennom den fine porten og kom inn på en gårdsplass hvor to buede, vakre trapper gikk opp til 2nd etasje på det stilrene vakre bygget hvor taket ble holdt oppe av fire klassiske søyler. Rundt hele gårdsplassen i første etasje lå små, trange rom på rekke og rad. Det var celler for slaver som ventet på å bli sendt over havet med seilskuter. Mange og trange, mørke og klaustrofobiske rom. Her ligger også den legendariske Gate of no return. Det sies at slavene gikk gjennom denne døren får å komme opp i båtene. Men andre hevder at det er mest sannsynlig at døde slaver ble kastet på sjøen gjennom denne døren. Grunnforholdene utenfor døren er slik at de store slaveskipene ikke kunne legge til der.

Hvordan det må ha vært her for 2-300 år siden når alle rom var fylt med mennesker som ble sett på som dyr, klarer jeg ikke helt å ta inn over meg. Når vi etter omvisningen i de trange cellene nede, gikk opp den ene av de to flotte trappene til husets 2nd etasje og så de store rommene med store vinduer og terrasser, forsto vi at her hadde slavehandleren bodd med sin familie! Hvordan kan det ha vært mulig? Bare et enkelt tregulv mellom fornedrelse og luksus.

Jeg forsøker å forestille meg lukten familien i 2nd etasje tross alt måtte leve med. Kanskje de tenkte på samme måte som industriherrene i Europa når de skulle forklare alle de giftige gassene fra industrien på 1900 tallet? Det lukter penger!

Jeg fikk lyst til å gråte. Ikke bare fordi jeg stod på dette historisk grusomme sted, men fordi vi mennesker kanskje ikke har blitt så mye bedre mot hverandre etter alle disse årene. Det er til å gråte over.

Det er uenighet blant forskere om hvor stor rolle øya spilte i slavehandelen. Mange mener at bare noen tusen slaver ble skipet ut herfra mens andre mener at det var millioner av slaver som ble sendt fra Ile de Gorée og over Atlanteren til koloniene på det amerikanske kontinentet. Uansett uenighet så er stedet en påminnelse om en mørk del av historien. Noen tusen slaver var noen tusen for mye uansett!

Vest Fortet på Ile de Gorée, Dakar Senegal.
Vest Fortet på Ile de Gorée, Dakar Senegal.
Ile de Gorée, Dakar Senegal.
Ile de Gorée, Dakar Senegal..
Ile de Gorée, Dakar Senegal.
Ile de Gorée, Dakar Senegal.

Vi vandret videre til den vestlige delen av øya hvor franskmennene har bygd kanonbatterier for å beskytte Dakar både før og etter 1. Verdenskrig. Det var ikke mange kanoner tilbake, men bunkerne og skyttergravene er i dag omgjort til mer eller mindre permanente boliger for fattige mennesker. Også på denne delen av øya var det en del suvenirsalg, men også noe enkel kunsthåndverk.

På vei tilbake gjennom de smale gatene oppdaget vi en vakker restaurant med navn Cafe restaurant L`Amiraute. Rue Saint Germain x rue de Boufflers, ved vannet. Stedet ligger nesten vegg i vegg med Slavehuset. Vi fikk plass på en vakker terrasse ut mot sjøen og kunne kjøle oss ned med en Flag øl og fikk servert et deilig måltid med fisk og sjømat. Enkelt og vidunderlig godt.

Ile de Gorée er en vakker øy uten biltrafikk og en oase rett utenfor Dakar. Øya har en grusom fortid som blir tatt vare på, det er viktig å formidle denne historien videre. Det ble en dag med store kontraster, slik livet er på godt og vondt.

Per tar seg en pust i bakken foran et ikke helt bra vedlikeholdt hus, Ile de Gorée, Dakar Senegal.
Per tar seg en pust i bakken foran et ikke helt bra vedlikeholdt hus, Ile de Gorée, Dakar Senegal.
IMG_9603
Ile de Gorée, Dakar Senegal.

IMG_9595

IMG_9558

IMG_9527

IMG_9525

Written By
More from Per

Kharanaq – den forlatte byen

Vi ble som barn igjen da vi besøkte leirebyen Kharanagh! Vi ankom...
Read More

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Time limit is exhausted. Please reload the CAPTCHA.