New Zealand – Sørøya

Sauesanking på New Zealand – Sørøya

Alan har samlet hundene sine på lasteplanet til sin 4hjulete ATW. Hundene er ivrige og spente, de skal på jobb. Alan har fire hunder, to som brukes til å drive sauene framover med bjeffing og to som løper rundt og samler. Vi er gjester på Marys og Alans gård litt nord for Invercargill på New Zealand – Sørøya. Gården er på 300 acre og Alan driver med sau, kveg og hjortedyr.

Per fikk være med på sauesanking. New Zealand, Sørøya.
Per fikk være med på sauesanking. New Zealand, Sørøya.

Etter New Zealandske forhold er dette er liten gård, men vi blir likevel imponert når Alan peker ut over det uendelige landskapet for å vise hva han eier. Det er vakkert. Grønne, slake åser strekker seg mot høye fjell langt borte. Det er frodig og tåken ligger trolsk i dalbunnen. Det fuktige klimaet her gir dyrene godt beite.

Hjemme er det midtvinter, men her er det sommer på tross av bare 8 grader C da vi våknet i dag tidlig. For bare noen uker siden lå det snø på Alans beitemarker. Mary sendte meg et bilde av det for å advare oss før vi kom til New Zealand. Vi er nesten helt sør på Sørøya og her har de ingen Golfstrøm som varmer.

Mary`s hage er full av sjarm. New Zealand, Sørøya.
Mary`s hage er full av sjarm. New Zealand, Sørøya.

Vi skal bo en uke på farmen til Mary og Alan. Jeg skal undervise en gruppe damer i quilting og Per skal være med Alan i hans daglige gjøremål. I dag skal de hjelpe naboen å sanke inn sauer og så skille lam fra mødrene. Over 5500 lam skal skilles ut og flyttes til en egen innhegning. Til det trengs folk og ikke minst gjeterhunder. Det er møkkete arbeid med leire og skitt alle veier, men en fantastisk opplevelse.120_2092

Etter endt arbeidsdag hvor Alan og Per har flyttet sauer fra det ene jordet til det andre er tid for en tur på puben. Den nærmeste ligger i Nightcaps og navnet passer godt. Den lille byen ser ut som en westernby i en gammel film. Her er det vanlig å ta av seg på bena før man går inn i puben. Så utenfor inngangsdøren står gummistøvlene pent oppstilt!

Før vi kom til Mary og Alan hadde vi kjørt Sørøya rundt med leiebil. Vi startet i Christchurch hvor vi bodde to dager på Foly Towers, et hyggelig og rimelig sted i gangavstand fra sentrum. I Christchurch fikk vi vårt første møte med maten på New Zealand, den er helt super og det var en stor overraskelse for oss.

Venstrekjøring for første gang, dette var tilbake i 2006, begynte med tap av både selvtillit og en hjulkapsel. Men deretter gikk det bare bedre og bedre. Til sammen kjørte vi 2200 kilometer på veier som kan minne veldig om Vestlandet her hjemme.

Halvøya utenfor Christchurch. New Zealand, Sørøya.
Halvøya utenfor Christchurch. New Zealand, Sørøya.

Første mål var Peninsulaen utenfor Christchurch i et vakkert og bakkete landskap, før vi satte nesen mot Arthur Pass i fjellene og Westerland. Det ble en opplevelse for livet da fjellene tårnet over oss, noen opp til 3700 meter høye. De New Zealandske alper har mange topper og en spesiell papegøye som stjeler alt de kommer over. På en bensinstasjon nesten på toppen av Arthur passet holdt en flokk med papegøyer, Keaer til og gjorde livet ganske surt for de som måtte stoppe og proviantere.

Naturen ble mer og mer eksotisk ettersom vi kjørte videre. Mellom fjellene lå daler med regnskog og de typiske bregnene som vokser på stammer slik at de ut som palmer. Vi stanset sikkert hundre ganger for å fotografere den ene større enn den andre.

Imponerende landskap!
Imponerende landskap!

Første overnatting var Hokitika, en liten by ved Vestkysten sør for Greymouth. Nok en westernby og en fantastisk strand.  Vi kjørte videre sørover langs kysten og passerte Westland National Park. Her måtte vi ut og gå i regnskogen. Det er magisk å gå i en slik skog samtidig som man gjennom vegetasjonen ser hvordan isbreen kryper nesten helt inn i jungelen.

Lenger sør, ved Haast svingte vi innover i landet og krysset nok en gang fjellene på vei mot byen Dunedin. Vi ankom Dunedin klokka ni om kvelden, nyttårsaften. Byen kokte av folk og feststemning og det var vanskelig å finne fram i gatene. Vi stoppet derfor og spurte en politimann hvor byens beste hotell lå og fikk en grei forklaring. Planen var å bli en natt, men da vi så rommet som var stort og flott og ikke minst rimelig, bestemte vi oss for å bli 4 netter på Scenic Hotel og bruke Dunedin som base for utflukter nordover og sørover. Det angret vi ikke på!

Vi krysset fjellene. New Zealand, Sørøya.
Vi krysset fjellene. New Zealand, Sørøya.

De neste dagene kjørte vi nordover kysten den ene dagen og sørover den andre og tredje. Strendene på New Zealand er et eldorado for skjell- og steinsamlere. Jeg kan gå i times vis og se ned eller bare sitte i sanden og grave etter skjulte skatter.

Nord for Dunedin ligger en spesiell strand med  noen helt spesielle steinformasjoner, Moeraki Boulders. Vi hadde hørt om dem fra noen venner som hadde vært på New Zealand noen år tidligere og denne stranden ble vårt første mål for en dagstur.

Kampesteiner kalt Boulders. New Zealand, Sørøya.
Kampesteiner kalt Boulders. New Zealand, Sørøya.

På en strand sør for Dunedin møtte vi på en sjøløve med diende unge. Et ukjent dyr for oss så vi lurte begge på om den kunne være farlig. Hvorpå vi selv besvarte spørsmålet med: Nei det kan den umulig være! Den ser ikke akkurat ut til å være rask. Vi ville ikke forstyrre, men gikk forsiktig mot den for å se ungen tydeligere. Bare fem meter unna satt vi og beundret det store, klumpete, men likevel vakre dyret. Senere fikk vi vite at de kunne være farlige, spesielt når de har diende unger og at de er meget raske.

Sjøløve med unge. New Zealand.
Sjøløve med unge. New Zealand.

Vår rundtur endte i Queenstown hvor bilen ble levert inn og hvor Mary hentet oss for å ta oss til farmen. Til sammen var vi 3 uker på New Zealand og fikk se et landskap med en utrolig variasjon. Ikke så ulikt Norge mange steder, men likevel eksotisk for oss.

More from Bente Vold Klausen

Hvorfor ikke overnatte på et fyr?

Fyr og kystledhyttene må være Norges flotteste ferietilbud! Fyrene rundt Oslofjorden er...
Read More

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Time limit is exhausted. Please reload the CAPTCHA.