Mora i dalarna

I Mora i Dalarna finner du idyll og ro

Mora i Dalarna, Sverige.

Vi skal til Mora, sa jeg til en kamerat jeg møtte på min morgenvandring. – Jaså, svarte han. Hvordan går det med mora di? Et relevant spørsmål siden hun nettopp hadde vært til en sjekk på sykehuset.  Per Bra med henne, svarte jeg, men vi skal til Mora i Sverige, der Vasaloppet slutter. Kameraten lurte da på hvor det lå hen og hva vi skulle der. Dom har vel kommet i mål i Vasaloppet nå!! Det var i begynnelsen av juni så det får vi virkelig håpe.

Målområdet for Vasaloppet, Mora.
Målområdet for Vasaloppet, Mora.

Fra vårt hjem i Fredrikstad er det 450 km nordøstover til Mora i Dalarnas len. Korteste vei er via Oslo, så Kongsvinger og til Torsby i Sverige hvor E45 tar deg nordover til Mora. Vil du gjøre en ordentlig tur ut av det og syns det er greit med 40-50 km ekstra, reiser du over Halden og Aremark til Ørje, E18 til Grums og så nordover på E45. Denne ruten er mye hyggeligere. Det blir uansett  en hyggelig reise ut i svensk sommer med skog og hundrevis av små og store sjøer, mange elver og et utrolig vakkert landskap. Veien fra Torsby og nordover er ren idyll.

Små håndskrevne hvite skilt fanget vår oppmerksomhet og fortalte at vi snart var framme ved Heidruns Kafe. Det var tid for en matbit, så etter 2 – 3 nye informative skilt som ”Nå er du der snart” etc, dukket det store, grønne huset opp på høyre side. Vi svingte inn på gårdsplassen til det som skulle vise seg å være mer enn en kafe. Her var det forlag, bokhandel, kunstutstilling og en hyggelig hage. Du kan lese mer om Heidruns kafe her. Etter maten suste vi avgårde på den utmerkete svenske Innlandsveien gjennom tiomilsskogen og over toppene i det bølgende skoglandskapet med myrer, sjøer og små røde torp. Etter hvert som vi nærmet oss Mora, merket vi en forandring i bygningskulturen. Den ble frodigere jo lenger inn i Dalarna vi kom.

Zorns Gammelgård med gamle gårdshus fra Dalarna.
Zorns Gammelgård med gamle gårdshus fra Dalarna.

Mora ligger ved to store innsjøer. Den største er Siljan og den andre heter Orsa. Og nettopp ved Orsasjøen skulle vi bo på et gjestgiveri i to netter.  Mora by møtte oss med strålende solskinn og en arkitektur som ga oss et godt inntrykk av det gamle bondesamfunnet. Samtidig er Mora også en typisk moderne svensk by med arkitektur du finner overalt ellers i Sverige. En byarkitektur jeg har lite pent å si om. Men de sentrale deler av Mora, med kirken, målområdet for Vasaloppet og Zorn Museet er utrolig flott.

Jeg burde ha skrevet det berømte Zorn Museet, eller museet etter den berømte Anders Zorn. Den berømte, verdensberømte maleren fra Mora. Selv om jeg er interessert i kunst, må jeg bekjenne at jeg visste svært lite om Anders Zorn før jeg plutselig sto midt i Zorn land. For Zorn er Mora og Mora er Zorn uansett om Morakniven og Vasaloppet kanskje er mer kjent i dag. Vi kommer tilbake til Zorn og hans kones tydelige fotavtrykk i Mora i et senere blogginnlegg.

Fraflyttet liten stue i nærheten av Orsa sjøen.
Fraflyttet liten stue i nærheten av Orsa sjøen.

Det meste av dagen hadde gått med på veien så vi kjørte de 8 – 10 km videre nordover på østsiden av Orasjøen til Myrängsgården, vårt bosted de neste dagene. Vi hadde funnet fram til Myrängsgården på nettet. De reklamerte med unike bofasiliteter på en gammel gård med god italiensk/middelhavsmat. Det er fristelser vi vanskelig hopper over. Kortreiste lokale råvarer med inspirasjon fra det sydlige Europa er musikk i våre ører. Noen ganger er det rett og slett vanskelig å sette ord på opplevelser. Gjestegården er et slikt sted – vet ikke helt hvordan dette stedet skal beskrives for andre! Noen steder må nok bare oppleves ved selvsyn! Likevel skal vi gjøre et forsøk.

Snapshots fra Myränggården i Mora
Snapshots fra Myränggården i Mora
På en smal svingete grusvei dukket skiltet til parkeringen for vår gjestegård opp. Vi svingte til venstre og havnet bak noen bolighus som vi vanskelig for å forbinde med et gjestgiveri med middelhavsmat! Min  kjære utbrøt; du må ha kjørt feil! Men hvordan kunne jeg ha kjørt feil på en grusvei på 100 meter uten avkjøringer? En anelse irritert gikk hun ut av bilen og mot den nærmeste gårdsplassen. En smilende kvinne kom ut og kunne bekrefte at dette var gjestgiveriet og hjertelig velkommen, sa hun blidt. Min kjære ser seg om med åpne øyne og sier forsiktig – så fint. Selv tenner jeg røyken og ser bort på de 3-4 barna som hopper på trampoline med glade hyl.
Hovedhuset vi ser fra baksiden er under rehabilitering. En gammel Dalagård med en antydning av nye tanker der de har bygd på i nyere tid. Ikke verst! Låven som ligger som en L inn mot gårdsplassen er en gammel flott bygning som det skulle vise seg å være mange hester i om natten. Gårdsplassen var fylt opp med hestehenger, et kjøleskap, redskap og ting og tang her og der. Gressplenen hadde vært klippet for en god stund siden, men kantklipper var neppe brukt på en stund. Noen barnesykler lå henslengt utover tunet blant border og stoler. Vel inne på gårdsplassen var utsikten til Orsasjøen utmerket. Det samme må vi vel si om mottakelsen som var hjertelig.
Hagen og terrassen på Myänggården, nær Mora.
Hagen og terrassen på Myänggården, nær Mora.

Her er ingen luksus, men du blir tatt i mot som en av familien. Vi ble installert i andre etasje på et meget sjarmerende rom med våpenskap og verktøy for å holde våpen i orden. Kjekt å vite, var min første tanke. Vårt rom ble kalt suiten. Det besto av et nydelig soverom innerst og et ekstra soverom med bad utenfor. Det ytterste rommet hadde ingen dør og det innerste rommet hadde dør, men ingen nøkkel. Det var rent og søtt, med romantisk småblomstret sengetøy og en katt som koste seg i en av sengene i det ytterste rommet. Dyr er velkomne på gården og de har selv katt, hunder og hester. Alt inne var i en særpreget og gammel sjarmerende stil. Et nytt tilbygg med spiserom bandt de gamle husene sammen i samme ånd som den originale arkitekturen. Det er et sammensurium av nytt og gammelt og det gamle må være veldig gammelt! Stedet bærer preg av kaos, men sjarmerende kaos.

Spisesalen
Spisesalen

I spisesalen traff vi kokken Per, en jordnær hyggelig mann som kunne fortelle oss at middagen ville bli servert når det passet oss. I dag var det stekt kamskjell med safran, ørret til hovedrett og sjokolade fondant med is til dessert. Samtidig møtte vi også husets vertinne, en hjertelig varm kvinne som det skulle vise seg aldri satt stille. Hun serverte oss en deilig chablis før middag. Men først tok vi oss en tur for å sjekke ut omgivelsene. Vi vandret ned til Orsasjøen og fant årets første sopp.

Vi hadde bestilt et opphold på 2 dager inkludert frokost og 3 retters middag begge dagene. Maten var deilig og vi spiste i en avslappende atmosfære. Andre dagen brukte vi inne i Mora og møtet med Anders Zorn, hans museum og bosted var en hyggelig overraskelse. Langt mer spennende enn vi hadde trodd. Tilbake til gjestgiveriet på kvelden fikk vi servert Zorn meny og den var riktig  super god. Til forett fikk vi ertesuppe med champagne i. Til hovedrett ble det servert lammecarre og så panna cotta  til dessert.

Vi spiste lam til hovedrett.
Vi spiste lam til hovedrett.
Kamskjell med safran, bare herlig!
Kamskjell med safran, bare herlig!
More from Bente Vold Klausen

Babyelefanter i Nairobi

Søte, små foreldreløse babyelefanter sjarmerer alle i Nairobi Nairobis største turistattraksjon er...
Read More

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Time limit is exhausted. Please reload the CAPTCHA.