Marokko fra kyst til ørken

En fargerik rundreise i Marokko vinteren 2006

Ørkenlandskapet er fascinerende og tross sin karrighet er den full av liv og fargerike mennesker. Det var ørkenen som trakk oss til Marokko, men Marrakech har også vært en drøm helt fra 70-tallet. Da var byen kjent som rekreasjonssted for rockeartister og beatpoeter og mang en europeisk ungdom møtte utfordringer i denne mytiske eventyrbyen.

Marokko - ørken og farger
Marokko – ørken og farger

Vi planla reisen ganske lenge og jeg brukte for første gang andres reiseblogger for å skaffe meg nyttig informasjon. Det resulterte i at vi bestemte oss for å ta buss over Atlasfjellene til Ouarzazate hvor vi skulle leie bil med sjåfør og planlegge reisen videre.

Kart over vår reiserute i Marokko.
Kart over vår reiserute i Marokko.

Men først landet vi i Casablanca med Air France. Den gangen var det ingen ruter fra Norge til Marrakech, i dag kan du fly direkte fra Oslo. Vi overnattet en natt på et lurvete hotell på Aveny de Paris like ved Medinaen. Det var på tide og komme seg ut for å spise litt. Mat er viktig etter en flytur med store forsinkelser. Så vi vandret inn i Medinaen som er den gamle bydelen i Casablanca. Dette var virkelig lokalbefolkningens bydel, fylt av alt annet enn turister eller varer for turister. Det skulle forandre seg når vi kom til andre Medinaer i andre byer. Vi hadde hørt mye om hvor lett det var å bli syk av maten i Marokko, så vi hoppet i det og spiste i en liten tverrgate hvor en gammel mann stekte grillspyd på en bitteliten kullgrill. Et øyeblikk tenkte vi at overlever vi dette måltidet, overlever vi alt. Og det gjorde vi! Folk var vennlige og ville gjerne slå av en prat, ikke alltid like lett når vi dessverre ikke snakker fransk. Men stort sett var det aldri et problem for oss i Marokko.

Neste dag fant vi fram til jernbanestasjonen og fikk billetter til Marrakech på den berømte ”Marrakech Express”.  Hjemme hadde vi spilt denne låta av Crosby, Stills & Nash utallige ganger for å få opp stemningen før vi dro. Togturen innfridde våre forventninger. Den tar ca. 3,5 timer og vi hadde en hyggelig reise, kom lett i prat med våre medpassasjerer og fikk mange gode råd for vårt opphold i Marrakech. Vi reiste på 1. Klasse og det anbefales. Kupeen hadde plass til seks. Vi var en tradisjonelt kledd marokkansk kvinne, en vestlig kledd kvinne som bodde i Canada og hennes marokkanske mann, også vi da.

Vi var 3 netter i Marrakech og hadde bestilt rom i en Riad i Medinaen, Les Jardines De Mouassine. Den ble drevet av 2 franskmenn og hadde også en liten restaurantdel med veldig god mat. Stedet ligger midt i Medinaen og samtidig stille og tilbaketrukket med en flott takterrasse. Kan absolutt anbefales. Meget bra standard og prisen var midt på treet.

Fra Medinaen i Marrakech.
Fra Medinaen i Marrakech.

Medinaen er en enorm labyrint som det kan være vanskelig å orientere seg i. Husene i dette kaoset er bygget i mur og leire uten muligheter for å se hva som er på innsiden. Husene er helt lukket for omverden, men åpner seg i midten mot en patio med åpning gjennom taket. Ofte er det rene edens hage som åpenbarer seg bak de festningslignende veggene.

Vi hadde to dager i Marrakech og tiden gikk med til å utforske Medinaen med alle dens basarer, gatemarkeder og hyggelige spisesteder. Tiden gikk for fort.  Noen år senere dro vi tilbake til Marrakech for en ukes opphold. For oss er dette en by vi kan dra tilbake til mange ganger. Du kan alltid oppdage nye ting og er du glad i kunsthåndverk er basarene et eldorado. I de trange smugene lukter det av eksotiske krydder og det er et vareutvalg av en dimensjon det knapt er mulig å fatte.

Mange opplever basaren som stressende fordi selgerne er så pågående. Men her gjelder det bare å være hyggelig, men ikke la seg presse inn i kjøpssituasjoner uten at du er alvorlig interessert i å handle. Skal du bare titte, så smil hyggelig, men ikke gå inn i diskusjoner. Det kan lønne seg å handle i butikker som kanskje ser fine og dyre ut på utsiden, men der får du god hjelp og kjøpepresset er mindre. Vi erfarte at på en del ting var prisene billigere der enn i basarbodene. Skal du handle i basarene må du lære deg å prute – det er en del av spillet.

Sør i Medinaen ligger den berømte plassen Djemaa el Fna. Her kan alt oppleves. På dagtid er her slangetemmere, musikere, gateselgere, hennamalere og tiggere. På kveldstid forandres plassen til verdens største matmarked. Et måltid her er et must når du besøker Marrakech. Fra 17-18 tiden monteres hver kveld minst et par hundre boder hvor det lages mengder med mat på grill. Sjømat, kjøtt, bønner, erter, salater, poteter, oliven og mye jeg ikke helt vet hva er. Det er bare å sette seg ned ved et av de mange bordene som innkasterne tilby deg. Røyken og dampen ligger tett over hele plassen mens luktene sprer seg fristende rundt oss. Det ble solgt den beste appelsinjuice du kan tenke deg, dadler, fiken og nøtter i alle fasonger. Møtet med Marrakech ble akkurat det eventyret vi hadde drømt om.

Rett utenfor Medinaen på vestsiden ligger rutebilstasjonen og dagen før avreise til Ouarzazate gikk vi der for å kjøpe billetter. Bussen gikk tidlig neste morgen og vi fikk beskjed om å møte i god tid. Før vi dro hjemmefra hadde jeg lest at bussen av og til ble innstilt på grunn av mye snø i fjellet. Det var sent i desember, men nå var veien klar igjen etter å ha vært stengt noen dager uken før. Det er flere selskaper som kjører denne strekningen, blant annet Supratours og CTM bus. Vi tok en vanlig rutebuss. Fordelen er at du blir en del av folkelivet, men ulempen er at det kan bli ganske overfylt og varmt om sommeren.

Djemaa el Fna, den berømte matplassen må du bare oppleve! Marokko.
Djemaa el Fna, den berømte matplassen må du bare oppleve!
Bussen stoppet i Taddert for lunsj.
Bussen stoppet i Taddert for lunsj.

Selgere av billige smykker, lommetørklær og sjokolade fløy ut og inn av bussen den siste halvtimen før avgang sammen med tiggere. Bussen var fra før stappfull, så situasjonen var ganske kaotisk. Bussturen skal ta ca. 5 timer, men jeg tror det tok nærmere 7 timer. Det er en av de flotteste bussturer vi har hatt. Turen går oppover mot Atlasfjellene og gjennom Tizi n´Tichka passet, 2260 meter over havet. Bussen stopper i den lille fjellbyen Taddert for lunsj. Ned igjen fra Atlas fjellene kommer man ut på store sletter, en blanding av stein og sand med spennende fjellformasjoner.  Vi reiste fra støyende Marrakech og inn i det som for oss var Berber riket. Vi ble overrasket over hvor flotte veiene var. Langs hele ruten lå små landsbyer som klamret seg til fjellsidene. Små åkerlapper lyste irrgrønne på tross av kulden og snøflekker mange steder.

På vei til Ouarzazate over Atlas fjellene.
På vei til Ouarzazate over Atlas fjellene.

 

Like ved fjellpasset Tizi n`Tichka, Marokko.
Like ved fjellpasset Tizi n`Tichka, Marokko.

Ouarzazate ligger på et platå, 1160 meter over havet og har ca. 70.000 innbyggere. Byen er hovedstad i Ouarzazate provinsen og navnet kommer fra arabisk og betyr porten til ørkenen. I sør og øst begynner sandørkenen. Vi hadde bestilt plass på Riad Kerabo som lå på en høyde med fin utsikt over byen. Stedet ble drevet av et fransk ektepar. Det var et sjarmerende sted med svømmebasseng som selvfølgelig var for kaldt å bade i på denne tiden av året. Vertskapet kunne nesten ikke et ord engelsk, det skulle vise seg at berberne vi møtte var mye bedre. Men de serverte ypperlig mat og vi fikk smake marokkansk vin som vi lærte å sette stor pris på. F. Eks. Domenich la Sahari eller Ksar og det finnes også flere andre gode viner i dette muslimske landet. Stedet ligger ikke lenger ute på nettet, men Ouarzazate har mange overnattingssteder i alle prisklasser.

På slettene inn mot Ouarzazate, Marokko.
På slettene inn mot Ouarzazate, Marokko.

Ouarzazate har mye ny bebyggelse, men som i alle byer her, hadde den også sin gamle bydel, Medinaen. Dette området er også kjent for sine kasbaher, som er gamle befestede byggverk i leire. De er imponerende bygg med tårn i alle hjørner og ofte innvendige irrganger for å forvirre fienden. Byen har tidligere vært base for Fremmedlegionen.

Ouarzazate er i dag et filmsentrum og mange kjente filmer og Tv-serier er tatt opp her og i områdene rundt. Flere land har bygget opp store filmstudier rett utenfor byen. Byen er også et utgangspunkt for turer ut i ørkenen og til Draa dalen. Derfor finner du mange turoperatører på byens torg og du kan lett leie deg en bil med sjåfør som tar deg dit du vil.

Canyonlignende fjellformasjoner, Marokko.
Canyonlignende fjellformasjoner, Marokko.

Dagen etter leide vi bil med sjåfør for en dagstur gjennom Draa dalen. Sjåføren Sharif hentet oss klokka 9.00. Fra Ouarzazate gikk veien høyere opp før vi svinget oss nedover gjennom et landskap som skiftet i farge fra rødt i alle nyanser til brunt og sort. Det var lite vann i elveleiene, om noe, men strukturene i dette forrevne landskapet var majestetiske. Vel nede fra fjellpassene kom vi til Draa elven og det som vel kan kalles for en form for oaser på begge sider av elven. Her sto palmene tett i tett så langt øyet rakk. Landsbyer og store palasslignende kasbaher lå med bare noen hundre meters mellomrom. Sharif informerte oss på sin sjarmerende engelsk, om alt fra lett historikk til dagliglivet til menneskene som bor her. Vi fikk høre at mange av disse store kasbahene bygd i leire, var fraflyttet og forfalt. De ble forlatt fordi det var enklere å bygge nye enn å flikke på de gamle.

En forfallt og fraflyttet kasbah, marokko.
En forfallt og fraflyttet kasbah, marokko.

Vår dagstur gikk gjennom Draa dalen via Agdz og så til Tansihkt, Zagora og Tagounite, deretter til sanddynene Erg Chigaga nær den lille byen M´hamid. I Zagora spiste vi lunsj og fikk se skiltet som forteller at det er 52 dager med kamelkaravane til Timbuktu. En besnærende tanke, men i dag er grensen til Algerie stengt og karavanene går ikke denne ruten lenger. Turen vår med Sharif tok 9 timer og var et eventyr. Landskapet var tørt og frodig om hverandre, fremmed, men vakkert.

Neste dag avtalte vi med samme selskap at vi skulle få samme bil og sjåfør på en 5 dagers tur til Fez. Der hadde operatøren en avtale om å hente en gruppe tilbake, så vi fikk et ganske rimelig tilbud. Første dag kjørte vi via Skoura, Kelaat M´Gouna, Dadès skaret, Boumalne Dadès og Tineghir til oasen Todgha Gorges hvor vi tilbrakte julaften på herberget Palmeraie House. Mens vi ventet på julemiddagen pustet vi frostrøyk og satt i vår deilige dobbeltseng med dobbelt opp av syntetiske pledd og fullt påkledde. For en julekveld! Det hyles fra minareten og snart kommer de vise menn med røkelse og myra. Vi skeiet ut og drakk gamle vinslanter av plastflaske for å innbille oss at vi skulle få varme i oss. Julemiddagen var den vanlige tandrinen, mat kokt i en leirgryte fylt med oksekjøtt og grønnsaker og med brød til.

Draa dalen, Marokko.
Draa dalen, Marokko.
Første juledag lå frostrøyken tett i Palmeriaen.
Første juledag lå frostrøyken tett i Palmeriaen.

Neste morgen våknet vi til is på vannpyttene og bilvinduene måtte skrapes. Nedenfor herberget lå den lille oasen med fiken- og daddelpalmer på begge sider av en bekk. Vi fikk tid til noen morgentimer på oppdagelsestur i oasen. Vi undersøkte fraflyttete kasbaher og beundret frostrøyken som skapte en trolsk stemning i den fredelige oasen.

Neste mål var en to timers kameltur ut i sanddynene Erg Chebbi nær Merzouga hvor vi skulle overnatte i Berber telt. Men før vi kom så langt, kjørte vi over enorme ørkenlignende sletter hvor nomadene bodde på denne årstiden og gjette sine sauer, geiter og kameler. Vi passerte byene Tinejdad og Rissani før vi kom til Merzouga og kunne se de røde sanddynene i det fjerne. Og de svevde faktisk i det utrolig skarpe lyset. Kamelturen startet ved et hotell som lignet en kasbah og hadde et toalett som var verre enn noe annet vi har sett i denne verden. Her var nok telt å foretrekke framfor hotell!

På vei ut for å overnatte i en Berber leir, Marokko.
På vei ut for å overnatte i en Berber leir, Marokko.
Overnatting i en Berber leir var en stor opplevelse, Marokko.
Overnatting i en Berber leir var en stor opplevelse, Marokko.

På vei nordover overnattet vi på Hotell Kasbah Asmaa. Et flott hotell som ligger praktisk til like ved hovedveien nordover, på en fjellslette helt for seg selv. Etter det primitive herberget julaften og berbertelt i sanddynene, var det en fantastisk luksus å komme inn på et varmt hotellrom med badekar og deilig varmt vann. Vi hadde sovet fullt påkledd i 3 netter så det første vi gjorde var selvfølgelig å hoppe i badekaret.

Meknès, en av Marokkos 4 kongebyer var neste stopp dagen etter. Der gikk vi en tur i Medinaen bak de flotte murene og gjennom den berømte porten Bab Mansour. Det ble også tid til en deilig lunsj på plassen rett utenfor bymurene.

Romerbyen Volubilis, Marokko.
Romerbyen Volubilis, Marokko.

På vei til Fez stoppet vi i Volubilis, en romersk by. De imponerende ruinene er fredet av UNESCO. Vi valgte å ta en egen guide på rundturen og angret ikke på det. Med sine historier ga han oss et levende bilde av livet i byen i tidligere tider. Det mest imponerende var mosaikkgulvene som fortsatt var nesten helt intakte!

Marokko er kjent for sine 4 kongebyer, Marrakech, Meknès, Fez og Rabat. Alle unntatt hovedstaden Rabat er på UNESCOS verdensarv liste. Vi besøkte alle kongebyene på vår rundreise og Fez var vel den største opplevelsen. Vi ankom Fez på ettermiddagen og Sharif hadde hjulpet oss å finne et hotell midt i den gamle bydelen. Det var en nydelig Riad drevet av lokalfolk. Derfor ingen alkoholservering som i riadene drevet av franskmenn. Maten var nydelig og smakte godt med myntete og vann. Fez er en fantastisk by. Den er litt mindre enn Marrakech og lettere å få oversikt. Men også her er det trange smug og lett å gå seg vill. Vi ordnet oss derfor med en lokal guide den ene dagen og det hadde vi stort utbytte av. Høydepunktet var besøket i fargeriet. Det er nok det mest fotograferte stedet i Marokko. I motsetning til Marrakech som ligger på en flat slette er Fez spredt utover mange små åser og gatene går opp og ned.

Det berømte fargeriet i Fez, Marokko.
Det berømte fargeriet i Fez, Marokko.

Vi holdt oss stort sett i Medinaen de dagene vi var i Fez. Byen har flere koselige restauranter og små kafeer hvor du kan nyte din lunsj og et glass vin på takterrassen med utsikt over byen.

Nyttår og Id, den muslimske høytiden som det året falt på vårt nyttår, feiret vi i hovedstaden Rabat. Vi tok toget fra Fez til Rabat, en togtur på rundt tre timer. Vi hadde ikke ordnet med hotell på forhånd. Vi regnet med at det skulle være lett å ordne fra Fez. Men det viste seg at mange hoteller holdt stengt i jule- og nyttårshelgen så vi endte opp på et av Rabats beste hoteller, La Tour Hassan, hvor vi bodde 4 netter og også feiret nyttårsaften. Dette er et fantastisk hotell som tross sin luksus makter å ha en uformell, hyggelig atmosfære. Betjeningen er hyggelig og hagen er en drøm!

Per på vei inn i Rabats Medina, Marokko.
Per på vei inn i Rabats Medina, Marokko.

Rabat er en vakker by som ligger ut mot Atlanterhavet. Den har en liten Medina med spennende boder mest beregnet på lokalbefolkningen. I motsetning til Marrakech og Fez er det ikke så mange turister her. Store deler av byen er helt moderne med brede avenyer og parker. Det er flotte sandstrender mellom klippene, med en lang promenadegate. Det var ikke badetemperaturer når vi var der, men det var flott å gå langs vannet å se hvordan havets krefter hadde tæret på landskapet.

Atlanterhavet står rett inn mot byen Rabat, Marokko.
Atlanterhavet står rett inn mot byen Rabat, Marokko.

Marokko er et land vi reiser tilbake til. Bare noen år etter var vi tilbake og tilbrakte en uke i Marrakech. Da besøkte vi også den myteomsuste byen Essaoira. Fra Marrakech til Essaoira går det greit å ta bussen fram og tilbake på en dag. Påsken 2014 går turen igjen til Marokko. Da er det den sørlige delen som skal utforskes, men vi reiser først tilbake til Ouarzazate og leier bil med sjåfør der. Derfra går turen sørover til Tarfaya, like nord for grensen til Vest Sahara. Antoine de Saint-Exupery bodde en periode i Tarfaya og skrev sin første bok her. Det finnes et lite minnesmerke for ham her og som stor fan av ”Den lille prinsen” MÅ jeg bare besøke dette stedet. Marokko er et lett land å reise i. Veiene er gode, det er et veldig godt busstilbud og det går tog mellom de største byene. Folk er imøtekommende og maten er praktfull. Landskapet er majestetisk og landet er fargerikt på alle måter du kan tenke deg.

Utsikt fra Draa dalen mot snødekte topper i Atlas fjellene, Marokko.
Utsikt fra Draa dalen mot snødekte topper i Atlas fjellene, Marokko.
More from Bente Vold Klausen

Bilkirkegården i Båstnäs er blitt en turistattraksjon!

Bilentusiaster fra hele Europa valfarter til bilkirkegården i Båstnäs, i grensetraktene mellom...
Read More