Lokal turisme i Dakar

Hemme hos besøk og lokal turisme i landsbyen Diamaynéne i Dakar

Ville du blitt med en totalt fremmed som du tilfeldig møtte på et marked i en afrikansk storby? Det var nettopp det vi gjorde her i Dakar og fikk en fantastisk opplevelse av lokal turisme hjemme hos en familie i en typisk afrikansk bydel i Dakar, Senegal. Jeg må innrømme at min skepsis var stor. Hadde han en skjult agenda? For sikkerhets skyld la jeg igjen det meste av penger og alle kort på rommet der vi bodde i Dakar. Skulle jeg først bli ranet, var det greit om det ikke var for alt for mye penger!

Mustafa var vår hyggelige vert i Diamaynéne, Dakar, Han er en flott representant for lokal turisme.
Mustafa var vår hyggelige vert i Diamaynéne, Dakar, Han er en flott representant for lokal turisme.

Mustafa Mboye, som mannen vi traff på Marche Kermel i Dakar het, hentet oss på morningen med drosje og tok oss ut av Dakar sentrum på route de Rufisque, sørover. Etter ca 15 minutter tok vi av fra hovedveien og kjørte inn på en grusvei, eller det er vel mer riktig og kalle det en sandvei. Senegal er jo et ørkenland, det er ikke så tydelig inne i storbyen, men med en gang du kommer utenfor sentrum er det fin sand overalt.

Landsbyen Diamaynéne er i praksis delt i to av en bred motorvei som ble bygget for 3 år siden. Drosjen stoppet i den ene delen og vi spaserte over broen til Mustafas del av landsbyen, på den andre siden av motorveien. Det var tungt å gå i den fine sanden som dekket alle veier mellom de lave husene. Mustafa kjenner alle og hilser i øst og i vest. En stor fordel for oss er at Mustafa snakker en god del engelsk, og det er sjelden vare her i Senegal. Vi har lært oss enkle høflighetsfraser på fransk og hilser så godt vi kan vi også. Ungene roper ”hviting” etter oss, men det er ikke vondt ment. Det er vel mest som et tegn på forundring og nysgjerrighet, ikke ofte hvite mennesker besøker denne landsbyen. Arbeidsløsheten her er stor og fattigdommen er tydelig, men Mustafa har funnet sin nisje med egendefinert lokal turisme.

Mustafa har forsikret meg om at jeg kan ta så mye bilder jeg bare vil, så lenge vi er sammen med ham er alt greit. Normalt er det problematisk å ta bilder på gaten i Dakar. Spesielt kvinnene vil ikke bli tatt bilder av og kan bli ganske hissige når de ser meg med mitt store kamera. Så jeg går rundt med lange øyne og ser perfekte fotomotiver absolutt hele tiden uten å kunne gjøre noe som helst! Tragisk syns jeg, men jeg kan faktisk forstå det også.

Liten og søt jente Diamaynéne, Dakar.
Liten og søt jente Diamaynéne, Dakar.
Ungene elsker å bli fotografert! Dakar.
Ungene elsker å bli fotografert! Dakar.

Her i Diamaynéne går det litt bedre. Kvinnene er fortsatt uvillige, men de vil gjerne at jeg tar bilder av barna. Og barna elsker å bli tatt bilder av og selvfølgelig får de se på skjermen etterpå, en stor fordel med digitale kameraer. Som en gest overfor Mustafa, tror jeg, stiller noen damer opp på fotografering.

Vi ankommer Mustafas hus hvor han bor sammen med sine foreldre og svigerinne og sikkert mange flere, vi får ikke helt oversikt over hvor mange mennesker som bor her. Mustafa ber oss inn på sitt rom som han deler med sin kone og 4 barn. Her dominerer en stor dobbeltseng rommet sammen med et monstrum av et klesskap. Gårdsplassen er felles og der myldrer det av unger i alle aldre. Vi får hilse på hans mor Soda og hans gamle far som nå er blind. Mustafas mor er rundt 60 år og hans far er nesten 90.

Planen er å gå på markedet og kjøpe inn til lunsj som vi skal spise i fellesskap med hele den store familien. Markedet er et par kvartaler borte og der er kaoset totalt. Bodene ligger tett i tett og det er nesten umulig å komme fram mellom dem. Fluene surrer i tette svermer over fisk og nyslaktet kjøtt som ligger åpent på bordene og det lukter skarpt og ubehagelig. Lokal turisme kan være på både godt og vondt, og passer ikke for de spesielt fintfølende.

Diamaynéne Market, local tourism in Dakar.
Diamaynéne Market, lokal turisme i Dakar.
Diamaynéne Market, lokal turisme i Dakar. Denne kvinnen ville gjerne bli tatt bilde av.
Diamaynéne Market, lokal turisme i Dakar. Denne kvinnen ville gjerne bli tatt bilde av.
Diamaynéne Market, lokalturisme i Dakar.
Diamaynéne Market, lokalturisme i Dakar.
Diamaynéne Market, local tourism in Dakar.
Diamaynéne Market, local tourism in Dakar.

Vi får handlet inn litt råvarer og begir oss på vei tilbake til Mustafas hjem. Kjøkkenet er på baksiden og er bare en trang liten passasje med sand og under åpen himmel. Maten lages på bål og det er Nei Ami som står for kokingen. Jeg får følge med, men føler vel egentlig ikke at jeg kan bidra med noe særlig under disse forholdene. Men bilder kan jeg heldigvis få ta så mye jeg vil. Afrikas sterke sol gjør det vanskelig å få gode lysforhold, så her er det bare å knipse i vei og håpe på de beste.

 

Nei Ami i den trange passasjen som fungerer som kjøkken. Lokalturisme i Dakar.
Nei Ami i den trange passasjen som fungerer som kjøkken. Lokalturisme i Dakar.

I gaten utenfor er det skygge og et lite vinddrag, så vi setter oss ut der og blir tilbudt Sengalesisk te. Den smaker veldig spesielt, søtt og med en sterk kryddersmak. Ikke helt etter min smak. Mustafa forteller at her i landsbyen bor det både kristne og muslimer og at det ikke er et problem. Hva folk tror på er en privatsak sier Mustafa.

Gate i Diamaynéne street, Dakar.
Gate i Diamaynéne street, Dakar.

Livet her leves på gaten og i storfamilien. Extended family, sier afrikanerne, her er vi alle brødre! Mustafa forteller samme historie, barna går ut og inn hos alle familier og når maten settes på gulvet i store fat, får alle som er tilstede tilbud om å spise.

Omsider er maten klar og det legges ut stoffer på gulvet i gårdsplassen. Tre store blikkfat er fylt med mat og vi setter oss i ring rundt fatene. Som gjester blir vi tilbudt hver vår skje, de andre spiser med fingrene. Vi er engstelige for våre sarte mager, men selvfølgelig må vi spise når vi har akseptert innbydelsen og er her som gjester for å oppleve lokal turisme. Maten smaker praktfullt, nydelig krydret og med ingredienser som har former og farger vi aldri har sett før. Bra vi verken er pripne eller redd for det ukjente, selv om vi ikke helt ser fram til en sannsynlig magesjau i morgen!

Av og til må man ta noen sjanser for å få de store opplevelser. Målet med å reise er å oppleve noe nytt, bli kjent med andre kulturer og være sammen med vanlige mennesker i det landet man reiser til. Så tusen takk til Mustafa og hans familie som ga oss denne fantastiske opplevelsen og som delte sitt hjem med oss.

Unger i Diamaynéne, Dakar.
Unger i Diamaynéne, Dakar.

Diamaynéne, local tourism in Dakar.

Diamaynéne, local tourism in Dakar.
Diamaynéne, lokal turisme i Dakar.
More from Bente Vold Klausen

Edderkopper og andre insekter kan være irriterende på ferie!

Å reise til eksotiske steder betyr også et møte med edderkopper og...
Read More

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Time limit is exhausted. Please reload the CAPTCHA.