Georgia – majestetiske fjell og frodige daler

Gergeti kirken
Gergeti kirken

Ligger Georgia i Europa eller i Asia? Det var det første spørsmål jeg måtte finne svar på da jeg fikk en invitasjon til å besøke Georgia noen dager i mars 2017. Så fram med mitt store verdensatlas. Her er Georgia markert som et land i Asia og jeg leser flere steder at Georgia er landet der Europa møter Asia. Så hva kan jeg vente meg?

Tbilisi Georgia, utsikt fra taubanen med Fredsbroen til venstre

Hovedstaden Tbilisi

Jeg lander i hovedstaden Tbilisi midt på natten og den korte kjøreturen fra flyplassen inn til sentrum skjer i mørket og det er lite trafikk på veien. Som i så mange andre land utenfor Europa kjører min hyggelige sjåfør konsekvent på midtstripen og passerer flere politibiler mens han kjører langt over fartsgrensen på 80 km. Gigantiske opplyste minnesmerker langs veien minner om sovjetisk påvirkning. Det gjør også de store boligblokkene hvor lite er vedlikeholdt de siste 20 årene.

Den tidligere Sovjet republikken Georgia fikk sin selvstendighet i 1991. Landet grenser til Svartehavet i vest og utgjør sammen med Aserbajdsjan og Armenia det meste av fjellområdet Kaukasus. Kaukasusfjellene er en utfordring for landets infrastruktur, men samtidig har fjellene vært med på å bevare tradisjonell kultur og gamle tradisjoner. Hovedstaden Tbilisi ligger i en gryte med fjell rundt og det kan bli veldig varmt på sommeren. Vinteren er mild og nå i mars er det full vår, snart sommer.

Det blir bare et par timers søvn før jeg møter byen i strålende sol. Det er en moderne hovedstad med spennende arkitektur, vakre avenyer, men også slitne boligområder. Tbilisi viser seg som en hyggelig by med mange tilbud for kulturinteresserte. Sammen med vår guide Josef starter vi rundturen i Tbilisi ved Sameba katedralen. Den kalles også Tbilisis Hellige Treenighetskatedral og er Tbilisis hovedkirke for Georgias ortodokse og apostoliske kirke. Georgia er i hovedsak et kristent land og kirken spiller en stor rolle, også for folk flest.

Det er søndagsmesse og kirken er stappfull. Soldater deltar i full uniform og med tente lys. Det er ikke bare én prest, men mange og flere av dem vandrer sakte og ærverdig rundt i kirkerommet. Prestene er svartkledde i lange kapper, en rund høy kalott og langt skjegg. Det er ingen skriftestol som i katolske kirker, men hvis noen vil skrifte, tar de tak i en prest og sammen trekker de seg inn i mørkere kroker og snakker lavmælt sammen.

Gudstjeneste i Sameba katedralen

 

 

 

 

 

 

Fredsbroen i Tblisi, Georgia

Vi krysser elven Kura over Fredsbroen, et imponerende byggverk i glass og hvitmalt stål hvor ”hele byen” rusler i sakte tempo. Broen er 150 m lang, blir opplyst om kvelden og er bare for gående. På den andre siden ligger Rike Park hvor du kan ta taubane opp til Sololaki fjellet og minnesmerket Kartlis Deda, Georgias mor. Statuen er enorm, nesten grotesk og i aluminium. Den ble satt opp i 1958 og er laget av den georgiske kunstneren Elguja Amashukeli.

Men vi velger å krysse tilbake over elven Kura på broen og gå gangveien opp på fjellet. Lukten av svovel møter oss da vi nærmer oss det gamle badeområdet, Sulfur Baths ved fjellets begynnelse. Her kan du besøke både private og offentlige Hamam bad. Disse badene baserer seg på de naturlige svovelkildene og er bygget i Persisk tradisjon. Vi var inne og tittet på et av de private badene og jeg fant raskt ut at et bad her kom ikke på tale. Det luktet grusomt av svovel og det var direkte møkkete.

Hamam badene i Tbilisi

Det skal være veldig sunt å bade i svovelvann, men vi fortsetter oppover og gjennom en kløft og kommer til et fossefall. Småhusene som klamrer seg til fjellsiden minner meg om Tyrkia og Iran med sine fargerike balkonger i tre og frodig snekkerglede. Turen går videre oppover og utsikten over byen er fabelaktig. Ned igjen tar vi taubanen og utsikten derfra er ikke mindre imponerende.

Nordover fra Sulfur badene, parallelt med elven ligger den gamle bydelen. Her finner du koselige kafeer, små parker og yrende gateliv. Det er her du oppdager at Tbilisi er en moderne by med en ung generasjon som er vestlig orientert. Gratis wifi får du mange steder, også ute i gatene. Byen har flere museer, et åpent gatemarked med håndverk og suvenirer og et populært dukketeater, blant mye annet.

Hyggelig Vegetarkafe i Tbilisi, Cafe Leila

Jeg legger merke til at mange hunder går løse og at de har en grønn knapp i øret. Josef forteller at det er gatehunder og at den grønne knapper forteller at de er sterilisert. Det betyr at dette er den siste generasjon gatehunder i Tbilisi.

En annen ting jeg lurer på er hvorfor alle politibilene har blinkende lys på? Gatebildet ser hele tiden ut som om det er noe alvorlig på gang. Men det er bare et utslag av en åpenhetspolitikk innført av president Saakashvili i 2005. Da avsatte han hele politistyrken på grunn av korrupsjon og bygde den opp på nytt med nye og unge polititjenestemenn. Samtidig måtte alle politibiler ha lyssirenene gående når de var i tjeneste. Nye politistasjoner ble bygget i glass og mange gamle ble fornyet med glassfasader. Et helt konkret uttrykk for den nye transparente åpenhetspolitikken! Om det har hjulpet vet jeg ikke, men flere jeg snakket med mener at den vanlige politimann ikke lenger er korrupt, men de er mer tvilende når det gjelder høyere opp i systemet.

Landsbygden i Georgia

Du skal ikke langt ut fra Tbilisi før tiden blir satt tilbake og vanlige folks levekår kan være ganske ille. Mange områder på landsbygda sliter med fraflytting og store vakre trehus står og forfaller. I noen landsbyer kan det se ut som over halvparten av husene er forlatt. Men i Kakheti regionen har de vindyrking og vinsmaking å tilby turistene, så her ser forholdene bedre ut. Byen Sighnaghi kalles også Kakhetias perle og kjærlighetsbyen. Her kan du gifte deg på dagen, 24 timer i døgnet, akkurat som i Reno!

Sighnaghi ligger på en åsrygg med praktfull utsikt over Alazani dalen. Vi kjører på en svingete fjellvei og får et flott overblikk over byen før vi parkerer på torget. Med omfattende restaureringsarbeid av gamle bygninger og festningsmuren med 23 vakttårn som svinger seg rundt et stort område, satser Sighnaghi på å bli Georgias viktigste turistattraksjon. Festningsanlegget ligger rett utenfor byen og omkranser ikke byen selv. Du kan gå på deler av muren og det kan minne om en miniutgave av den Kinesiske Mur. Festningsverket ble påbegynt i 1762 av kong Heraclius II av Georgia som vern mot stammefolk fra Dagestan som grenser mot Georgia i nordøst.

Filttøfler til salgs på torget i Sighnaghi, Georgia

På vår vandring i byen treffer vi gamle koner som strikker og hekler fargerike strømper og tøfler. Varene blir solgt på torget og langs gaten ned mot festningsverket. Jeg spør om jeg får lov å ta et bilde, men nei – ikke tale om! Svaret er opplagt etter ansiktsuttrykket å dømme så jeg trekker meg unna. Men i neste gate smiler de gamle konene og poserer gladelig med strikketøy og sine fargerike varer.

Peasant`s Tears i Sighnaghi, Georgia
Gia Rokashvili

På vinhuset Pheasant`s Tears treffer vi sjefen selv, Gia Rokashvili som entusiastisk finner fram ulike vintyper og lar oss smake den tradisjonelle ufiltrerte georgiske vinen. Og det skal bli mer vin utover dagen. På neste vinhus venter en overdådig georgisk lunsj og vi blir fortalt at det er tradisjon å servere mengder med mat, så mye at det ene fatet blir plassert over det andre. Bordet er ikke stort nok til alle de nydelige rettene som bæres fram til oss. Vi spiser og drikker og lytter til historier fra området og stemningen blir mer og mer lystig.

Et tradisjonelt georgisk måltid består av mange små retter

Den tradisjonelle georgiske maten er utrolig velsmakende. Det serveres mange retter og mye er basert på grønnsaker og nøtter. En vegetarianer spiser seg god og mett rundt et georgiansk matbord. Det serveres kjøtt også, i flere varianter, spesielt lammekjøtt og kylling.

Brøddeigen blir rullet ut til lange pølser
Deigen blir klemt fast langs leirkrukkens vegger

Før lunsj får vi være med å bake det særegne brødet de bruker her i Kakhetia. Brødet stekes i en stor leirkrukke. I bunnen fyrer man opp et bål og lar det brenne til det blir kull. Brøddeigen rulles til lange pølser og festes til krukkeveggen. Lukten av nystekt brød skjerper appetitten og det smaker herlig.

Et godt måltid må selvfølgelig avsluttes med noe søtt. Vi får være med å lage tradisjonelle georgiske søtsaker, kalt churchkhela. Vi trer nøtter på en snor, her kan alle slags nøtter brukes, valnøtter er nok det vanligste og av til brukes det også rosiner. Men de må legges i vann først så de blir myke. Remsen dyppes i en tykk masse av druesaft jevnet med mel som først har blitt kokt opp. Tradisjonelt ble det ikke tilsatt sukker, men i dag gjøres det rett som det er. Prosessen kan minne om lysestøping. Overalt i Georgia finner man churchkhela som henger i bunter i mange ulike farger. Barn og voksne slikker på dem som ispinner.

Georgia er et fjelland og en av de viktigste grenseovergangene til Russland er ved Darialpasset, 10 km nord for den lille byen Stepantsminda, tidligere Kazbegi. Veien dit fra Tbilisi kalles Old Georgian War Road og kan ikke akkurat betegnes som noen motorvei. Flere kilometer før Stepantsminda møter vi kolonner med lastebiler og trailere parkert ved veikanten. Ved grenseovergangen er det trangt og små muligheter for å parkere flere enn noen få trailere. Politiet holder orden og sender dem i puljer videre til selve grenseovergangen. Vår guide forteller at i verste fall må de vente 14 dager for å få krysset grensen. Vi blir vinket videre i vår personbil, vi skal ikke lenger enn til Stepantsminde hvor vi skal videre opp i fjellet for å besøke Gergeti kirken.

Turen inn gjennom fjellene er en av de flotteste kjøreturer jeg har vært med på. Det er fortsatt mye snø og sol med lette skyer skaper en magisk stemning. Vi strekker hals og knipser vilt gjennom bilvinduene, for hver 100 meter blir det bare vakrere og enda mer majestetisk. Her satses det på skiturisme og hoteller popper opp i skråningene sammen med skitrekk og tilrettelagte skibakker. Det virker litt kaotisk og ikke all utbygging er spesielt vakkert, men heldigvis konsentrert til noen få områder. Det meste av fjellmassivet får heldigvis ligge urørt.

Jeg poserer på muren ved Gereti kirken, Georgia

Vel framme i Stepantsminda som ligger 1740 m.o.h. og vakkert til i en dal omringet av høye fjell, skal vi besøke områdets mest kjente landemerke, Gergeti kirken, bygd i det 14. århundre. Også et av de mest kjente fotoobjekter fra Georgia. Det tar ca 3 timer å gå opp, men det er bratt og krever litt mer enn normal fysisk for. Vi har verken tid eller ork og blir derfor kjørt opp med 4×4 bil til 2170 m.o.h. Å investere i en 4×4 terrengbil for så å kjøre turister opp til kirken er en viktig levevei for beboerne i Stepantsminda, turen tar ca 30 minutter og er nok ganske skremmende for de med høydeskrekk og frynsete nerver. Men turen er verdt det!

Ingen kan besøke Georgia uten å spise khinkali, en slags melete bolle fylt med kjøttfarse. Jeg må innrømme at det ikke var noen stor kulinarisk opplevelse, men i Georgia får du dette overalt og kan nesten kalles en nasjonalrett og de serveres med stolthet.

I en av Georgias eldste byer, Mtskheta, får vi være med på en kokkeklasse hvor det skal lages khinkali. På med forkle og fram med kjevle! Det er en egen teknikk for å få snurret og brettet deigen slik at den holder kjøttfarsen på plass. Vi prøver om og om igjen, med mye latter og til slutt får vi et noenlunde akseptabelt resultat som kan kokes og serveres til den etterfølgende lunsj.

Laging av khinkali, Mtskheta i Georgia

 

Utsikt over den gamle byen Mtskheta

Mtskhetas historiske bygninger, blant annet den store kirken står på Unescos verdensarvliste. I smågatene rundt kirken er det markedsboder hvor de selger georgiske matspesialiteter, silkesjal, filtarbeider, strikk, emaljerte smykker og mye mer.

Georgia er et vakkert land og menneskene er gjestfrie. Tbilisis er en moderne by som egner seg bra for en langhelg og landet for øvrig er spennende og har mye å by på. Hotellprisene er som ellers i verden og det er overraskende dyrt å leve i Georgia. Men en tur hit er absolutt å anbefale.

More from Bente Vold Klausen

Georgia – majestetiske fjell og frodige daler

Ligger Georgia i Europa eller i Asia? Det var det første spørsmål...
Read More

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Time limit is exhausted. Please reload the CAPTCHA.