Et futuristisk toalett besøk i Japan

Jeg bor i et gammel hus, mer enn hundre år gammelt. I 2. etasje har vi et lite toalett ved siden av soverommet som fortsatt er som det var på 60-tallet. Det er et lite rom som domineres av en stor varmtvannstank, et gammeldags toalett fra samme tidsrom og en bitteliten vask. En stor kontrast til de futuristiske toalettene jeg ble konfrontert med i Japan. Må bare tillegge at vi har et moderne, nyoppusset bad også, men det medfører ikke et futuristisk dobesøk.

Men det er her på det gamle toalettet jeg trøtt og døsen gjør mitt fornødne hver morgen eller på nattetid. Og det samme skjer hver gang, i det jeg åpner døren til det lille toalettet, begynner vannet i toalettets cisterne å renne. Det skjer ikke av og til, det skjer hver eneste gang. Skal jeg melde meg på til ” Åndenes makt”? Eller skal jeg bare la meg begeistre over at mitt gamle toalett lar seg inspirere av de moderne, automatiske toaletter i Japan?

Toalett med kontrollpanel
Toalett med kontrollpanel

Selv er jeg ikke helt sikker på hvor begeistret jeg var over mitt første møte med et Japansk toalett på hotellet i Kyoto. Det var mitt første besøk i Japan og jeg må innrømme at møtet med toalettet ble mer preget av nervøsitet enn begeistring. Vi hadde bak oss en lang busstur fra Osaka og etter å ha fått utdelt nøkkelkortet til rommet, var første tanke å få komme seg en tur på toalettet. Jeg rakk knapt å få kastet av meg ryggsekk og vinterjakke før dolokket hevet seg selv og det ble skylt ned uten at jeg hadde rørt noen av de mange knappene, et helt kontrollpanel NASA verdig, på den ene siden av toalettet.

Men jeg er nøden og må sette meg ned og blir positivt overrasket over at dosetet er behagelig oppvarmet, omtrent like deilig som bilsetet hjemme når det er 20 kuldegrader ute. Men så trekkes det ned igjen uten at jeg har rukket å få presset så mye som en dråpe ut og etterpå må jeg manuelt trekke ned helt selv, tenker jeg. Men hvordan?

Kontrollpanelet burde hatt bruksanvisning, uansett gir jeg opp å forstå og reiser meg opp. Da trekkes det ned igjen. Panelet har japansk tekst og små symboler som jeg gjetter meg til betyr automatisk vasking i rompa, lufttørking eller musikk i flere varianter, men jeg er ikke modig nok til å prøve meg fram. Det finnes også en knapp for innstillinger, samme symbol som på iPhonen min, men tanken på mine egne custom innstilte dorutiner er skremmende, men også ganske fornøyelig.

Senere på kvelden, når hele gruppen jeg reiser med treffes til middag, blir det en diskusjon om dokultur. En av damene påstår å ha lest at japanere er så blyge at de ikke kan tisse hvis de risikerer at noen hører dem. Derfor tisses det til rennende vann og musikk som kan overdøve alle lyder, er heller ikke å forakte.

Det tok 3 dager før jeg tok mot til meg og trykket på knappene. Resultatet var faktisk behagelig. Vel hjemme igjen har jeg et gammelt toalett som hver morgen minner meg om et fantastisk besøk i Japan og gir meg et ønske om å dra tilbake, ikke bare på grunn av de futuristiske toalettene.

Toalettbesøk kan være en kunstopplevelse også. Jeg har på mange av mine reiser rundt i verden kommet inn på toaletter som har vært et kunstgalleri verdig. Det har resultert i en liten samling dobilder, og her kan du glede deg over noen fra Sør-Afrika!

More from Bente Vold Klausen

Marokko fra kyst til ørken

En fargerik rundreise i Marokko vinteren 2006 Ørkenlandskapet er fascinerende og tross...
Read More

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Time limit is exhausted. Please reload the CAPTCHA.